siristrio

Saa kom jeg og Askel til Australia. Vaart foerste moete med dette, etter ryktene ganske solrike landet, var en ganske kald fornoeyelse. Husene her er ikke beregnet for kalde dager saa fordi om vaeret ikke var ille etter norsk sommerstandard, var det ganske kaldt om nettene for to som nettopp hadde vert i tropene og aklimatisert seg. Brisbane, iskaldt! forsoekte aa sove pa flyplassen, og endte opp enda kaldere. Her tilbrankte vi ni timer foer vi landet i townsville om kvelden. Her hadde vi bestillt midlertidig akkomodasjon og overnattet de tre foerste nettene i en liten brakkelignende sak. Etter tre netter hadde baade jeg og aksel funnet et sted aa bo og flyttet hver for oss. Det foerste jeg gjorde etter aa ha faat et hjem var aa kjoepe DYNE og laken. Aldri mer fryse!! Etter de tre foerste nettene begynnte det ogsaa aa bli litt varmere, vinteren over for i aar forhaapentligvis:)

Universitetet er midt i Bushen. Her gaar det en bilvei rundt omraadet, ingen biler i midten, men i stedet loeper her ville kalkuner wallabies (minikenguruer) og pungdyr rundt. Uvant men utrolig koslig. Foeler fortsatt jeg har litt ferie til tross for at praktiske saker allerede staar pa agendaen.

Denne helga, 25-26 juli, dro vi til Maggie island en tur. For min del ble dette et siste ferie drypp foer alvoret starter i morgen i form av forelesninger og slikt. Maggie var fantastisk. Lange hvite strender og groennblaa sjoe. I dag ble hele dagen tilbrakt paa en av disse. Ikke feil! Gleder meg allerede til neste gang:)

Saa var vi i Singapore for andre geng paa turen en grytidlig luftfuktig morgen. Marianne var paa sin femte dag med konstante dopauser og vi var paa leit etter et sted aa overnatte. Der vi overnattet sisst gang var det fullt saa vi maatte gaa litt att og fram foer vi fant noe, men etter en stund var sovested, hotel 81, i singapore i boks. Vi bestamte oss for aa ta undergrunnsbanen til et shoppesenter hvor det ogsaa skulle vaere et nattmarked for aa handle litt. Naar vi kom dit var Marianne blirr saa sliten at vi dro hjem slik at hun kunne faa litt soevn. For aa gjoere en lang historie kort. Forsikringsselskapet forlangte legegodkjenning for at marianne skulle faa reise dagen etter, vi dro til sykehuset, hun fikke en strekkode paa armen og komm ikke ut igjen foer to dager senere, dvs et doegn etter returbilettene egentlig var ment aa brukes. Singapore sykehus fungerer egentlig litt som et fengsel. Naar man har satt signaturen sin paa arket fester de en strekkode paa deg som registreres hver gang du gaar gjennom doera. Siden Svineinfluensa er en opplevd stor fare i store deler av verden far ikke "merkede" pasienter lov til aa forlate avdelingen sin og der er det heller ikke lov til aa f.eks reoyke. Marianne ble etterhvert saa roykesyk at hun var villig til aa skrive seg ut paa eget ansvar (noe som kunne komme til aa koste henne 100 000 NOK) i noen faa sekunder helt til aksel broet: "ER du virkelig villig til aa betale 100 000 for en sigerett?? Selfoelgelig var hun ikke det og det ble heller et og et halvt doegn med roeykeplaster i stedet.

Ironisk nok klarte jeg aa vrikke ankelen paa vei til sykehuset en av dagene for aa besoeke marianne, nok en dag paa legevakten, og et par krykker ble resultatet av det. Jeg tar meg selv i aa lure paa hva de maa ha tenkt paa avdelingen der marianne laa naar vi kom paa besoek. Foerst blir den ene lagt inn paa drypp pga sterk dehydrering og dysenteri, og saa kommer den andre humpende paa krykker... Litt av en gjeng. Ogsaa aksel har mattet smoere seg litt med tolmodighet. Foerst matte han vente paa marianne som hadde saa lite energi i kroppen at hastigheten minnte mer om en skillpadde. Nar hun var paa sykehuset soerget jeg for aa stoppe farten med en forstuet fot:P

Uansett, en dag forsinket for marianne sin del og som bestillt for meg og aksel forlot vi asia for denne gang etter to litt amputerte dager i Singapore. Men allt i allt har det vert en fantastisk tur, jeg er absolutt klar for en nye en snarest mulig:)

Saa var det Australia, nermere bestemt Townsville via Brisbane, vaart hjem det neste halve aaret, som stod for tur...

Tirsdag 7. juli, var den foerste av fem dager guidet tur. Vaare guider var Enos og Dadang som vi etterhvert ble veldig godt kjent med og veldig glade for aa ha i naerheten. Denne dagen dro vi aa saa tradisjonelle rismarker, en aktiv vulkan og hotsprings som var stedet der vi skulle overnatte. Det var veldig rart aa se at fortsatt i vaar moderne verden bodde folk paa rismarker i smaa enkle hus hvor de tilbringte hele sine liv. Barna her var stort sett helle dagene paa markene og lekte, og det virket som det var veldig spennende at vi kom. Vulkanen var ogsaa en spennende opplevelse. Her kom det gasser og "kokelyder" fra overallt og noen steder maatte vi gaa gjennom en damplignende greie som sved langt nedover luftveiene slik at vi maatte bruke t-skjorta foran munnen for aa faa puste. det var ogsaa masse brente traer over allt da vi mnermet oss toppen. Dette var restene etter et utbrudd i 2002 da hele fjellsiden hadde gaatt i lufta. Den holdt seg heldigvis paa plass da vi var her:P Naar kvelden kom og vi var paa plass i hot springs drakk vi noen oel, og spillte gitar og trallet oss inn i kvelden. Jeg og marianne avsluttet kvelden med en dukkert i minibasenget paa badet vaart:) Ikke ille!!

Dagen etter kom turens foerste ordentlige strek i regningen i form av diare. Marianne var blirr syk og fikk etterhvert ogsaa feber. siden vi var to biler, oss og en med fire hollandske jenter, ventet den ene paa oss, Enos som var organisatoren for den guidede turen ventet ogsaa. Litt utpaa dagen ble marianne saa bra at vi vaaget oss avgaarde. Siden vi hadde Guid og sjaafoer gikk dette vbedre enn man kunne tro, men vi besoekte nok omtrent 30 doer denne dagen. Mellom dostoppene fikk vi ogsaa se en tradisjonell landsby, et lokalt sykehus (der marianne ble kneppet litt paa, diagnostisert med dysenteri, gitt 5-6 forskjellige piller og de hadde en pusekatt INNE paa sykehuset) og kjoert i seks syv timer. Etter moerket hadde lagt seg ankom vi dermed pangandaran beatch. Her ble vi boocket inn paa et helt nybygget sted som var rent og pent. Paa det forrige stedet bodde det nemlig en kakkerlakk som var paa stoerrelse med et fly. Vi kalte den Trond slik at Marianne ikke skulle foele seg saa alene. Men til tross for dette var det ingen av oss som soerget over at det ikke bodde en kakerlakk paa dette nye stedet.

Neste dag var Marianne fortsatt syk. Hun ble dermed paa hotellet og proevde aa hvile litt mens jeg og Aksel ble med paa dagens tur. Den gikk til Green canion. Det var en elv som etter et stykke fikk hoeye groefter paa hver side. Her sildret det regnvann ned. Det var veldig vakkert her. Desverre er det ingen bilder siden vi etter en stubnd forlot baatene og svoemte oppover elva:) Noen steder var det ganske sterk stroem saa vi maatte klatre langs kantene. Jeg tenkte med meg selv at det var et fint buldre sted for vannet hadde gravd ut mange humper og huller i fjellveggen slik at den minnet nesten om en innendoers klatre vegg:) Naar vi var kommet til turens endepungt fulgte vi stroemmen tilbake igjen. Det var ogsaa ganske moro. Senere paa kvelden var vi aa soerfet. Ogsaa veldig goey synes jeg:) Fikk til akkurat litt mer en forrige gang jeg proevde:)

Neste dag skulle vi kjoere til Borobordur som er et digert gammelt tempel syv timers biltur fra Pangandaran. En lang kjoeretur laa dermed foran oss. Men litt faerre dostopper i dag, noe vi da tok som et godt tegn. Naar vi kom fram denne kvelden, hadde jeg og marianne lyst ut aa shoppe litt saa vi plasserte Aksel paa en nettkafe og turte i vei. Plutselig da vi kom ut fra et supermarked visste ingen av oss hvor vi var. Vi dillet litt den veien og litt den andre og bekynnte aa bli litt smaa bekymret. Til slutt fant vi likevel igjen et kjent hjoerne, men da var det gaatt saa lang tid at shoppingen ple satt paa vent. Vi gikk til hotellet og spiste og saa rett til sengs siden vi skulle naa soloppgangen paa toppen av tempelet kl 0530 neste morgen.

Dagen etter sto vi opp kl 0410 og la i vei til Borobordur. Naar vi saa soloppgangen og hvor fredeli det var da i forhold til bare en time senere var vi klade for at vi valgte denne tidlige varianten. Soloppgangen var nydelig. Vi avsluttet den med frokost paa en resturant som saa noeyaktig ut som den var fra en engelsk koloni fra koloni tiden. Veldig idyllisk. Senere denne dagen gikk turen til Yogiakarte som av mange blir kalt Javas sjel. Her saa vi blant annet batikk. Alle kjoepte hvert sitt maleri. Paa kvelden for vi ogsaa aa shoppet, fortsatt med innslag av dopauser. Jeg og marianne ble bitt av sjhoppemanien og foelte soss slett ikke klar til a slutte naar kvelden kom. Senere paa kvelden gikk vi paa reggie bar fordi om det var sent og vi burde godt aa lagt oss. Til tross for sykdom er vi alle enige om at denne turen var verdt pengene. Vi fikk ogsaa veldis god kontakt med Enos og Dadang som var utrolig greie mennesker. Haaper aa treffe dem begge igjen en dag. Dette var ogsaa sisste dag i Indonesia. Jeg mener ti dager var allt for kort tid. Jeg var ikke i det hele tatt klar for aa forlate landet og skal definitivt tilbake en gang. Anbefaler Indonesia til alle og dersom dere drar til Java anbefales ogsaa Enos travelkers!

Saa dro turen til Singapore igjen...

Dersom vi trodde Malaysia var annerledes en det norske livet fikk vi kultursjokk da vi kom til indonesia.

Men for aa starte der jeg slapp sisst..

Etter Tioman dro vi til Kuala Lumpur som er hovedstaden i Malaysia. Spesiellt meg og Marianne fannt ut at kontrasten fra det frdlige tioman til den heller travle storbyen nesten var litt for stor.Fra oel i sola en duppert i sjoen og en vandring gjennom jungelen til mennesker overalt, titusentall av mopeder som suser forbi deg og mennesker som skriker sog skraaler og selger ting hver meter ble foerste kvelden litt slitsom. Men ogsaa dette ble bedre da vi fannt nattmarkedet senere paa kvelden. Her var det aapent for pruting. Vi ble nok svindlet med stor margin i starten for de saa ganske fornoyde ut da vi gikk... Men etter hvert ble spesiellt Marienne helt raa paa pruting, og etterhvert fulgte ogsaa jeg og aksel, slik at vi fikk handlet endel til Veldig rimelig pris sammenlignet med norske. Dagen etter dro vi til verdens fjerdstoerte bygning som er i kuala lumpur og her fikk vi oversikt over hele byen. Om kvelden tok vi oss noen oel ved en lokal gateresturang i chintown.

Dagen etter tok vi Airasia fra kuala Lumpur til indonesia. Litt uforberedt maatte vi kjoepe visum da vi landa her men det var ikke store valgmuligheten, saa vi gjorde lydig det. Med en gang vi kom ut av den lukkede delen av flyplassen moette det oss en vegg med menn som ville kjoere oss hit og dit. Deres engelsk var mildt sagt moderat saa da de ikke forsto, "vi vet ikke hvor vi skal enda" endte vi opp med aa bryte oss gjennom "manneveggen" mens "no thank you" ble messet i vilden sky... Omsider fannt vi oss et sted aa spise. Her var det at Body kom bort og som alle andre spurte om vi ville ha taxi. Vi svarte "no thank you" i kor da Aksel ser at han hadde snakket med denne mannen og sagt vi skulle tenke paa saken, foer. Han sa broren hans jobbet paa turisktkontoret og at han ville hjelpe, om vi bare ville foelge han. Alt stresset og maset hadde i midlertid gjordt oss mistenksomme noemenn litt suspekte. Vi spurte derfor servitrisen om hun viste hvor turist informasjonen var. Hun pekte motsatt vei av Bodys vei. Vi bestemte oss for aa hoere paa den soete damen bak disken og sa pent nei takk til Body som fortsatt forsoekte aa overbevise oss om at turist informasjonen var den andre veien. Det vi fannt ut da vi hadde forlatt Body var at servitrisen ikke hadde skjoent turist delen av turist informasjon ordet og vi fannt flyinformasjon i stedet:P Vi ble dermed noedt til aa krype til korset og finne Bodys turist informasjon. Der var ogsaa, selfelgelig Body, som vi alle foelte vi maatte unnskylde oss for. Etter an diskusjon bestemte vi oss for aa reise til Anyer. Der skulle det vistnok vaere en strand og rimelige hoteller. Det var omtrent paa dette tidspungtet Body og en annen mann begynnte aa krangle om oss. Body fannt oss foerst men mannen hadde foreslaatt anyer. Etter en stund vant Body krangelen og vi gikk ut til hans "taxi" som slett ikke var en taxi men en bil... Etterhvert har vi forstaatt at taxi i Indonesia er et velbrukt ord. Det kan bety vanlige biler, noen mellomstore broedbokslignende biler med aapen doer og ingen seler og de virkelige taksiene. Det viste vi imidlertid ikke da, saa foerste del av turen var vi jenter som satt bak i bilen litt usikre paa om dette ville bli vaar siste tur, og aksel fikk forbud mot aa gaa ut av bilen viss vi satt igjenn... bare saann for sikkerhets skyld:P Det viste seg i midlertid at Body var en hyggelig katr og vi kom i godt behold fram til Anyer. Da var det allerede blitt moerkt saa vi holdt oss paa hotellet sammen med middag og et par oel denne kvelden.

Neste dag gikk vi for aa kikke. Dette maa vaere en av de mest spesielle opplevelsene vi har hatt noen gang. Tydlig vis var hvite mennesker en skjelden ting paa disse trakter for alle vinket og ropte hey mister/missy til oss. De voksne prikket barna sine paa skuldrene og pekte og sa noe som kunne minne om "se, se". andre kom og ville ta bilde av oss og med oss. Kontrastene var ogsaa enorme her. Paa den ene siden av gaten bodde man i skur som var aapne og det bran soeppel i gatene, mens paa den andre siden var det bevoktede villalignende hus.

Senere paa dagen tok vi en tur til stranden. Vi hadde vel tenkt oss noe saann som Tioman og nok et sjokk ventet oss. Foerst maatte vi betale for aa komme inn paa stranden. Her var det et , sikkert sekstjerners, hotel hvor tjukke barn av rike menneker koste seg med is og vi saa det eneste andre hvite mennesket i Anyer. Saa for aa komme til stranden gikk man gjoennom en bevoktet port og kom ut paa noe som, ja, var en strand, men samtidig, et marked, et gatekjokkes, og masasje institutt. Nok en gang valset vi bortover stranda mens vi messet "no thank you, no thank you" gjentatte ganger. Til slutt fant vi oss en solingsplass i enden av stranda der vi fikk ligge i fred tidviss mellom ruschene av massoeser og selgere.

Samme dag moett vi ogsaa Maskot. Som unne litt engels og inviterte oss hjem til seg og kona i Serang (nabobyen) og gav oss tlf nummer. Vi sa kanskje. Vi leste i reisehaandboka at dette var veldig vanlig at skjedde saa vi bestemte oss for aa dra til Serang paa soendagen (Dette var fredag). Samme kveld ble vi invitert paa fisk av noen indonesere som bodde paa samme hotell som oss. Dett viste seg aa ta 6 timer. Saa da klokka var et om natta var det endelig middag og vi, som ikke hadde spist siden ett, var nesten segnet om av sult og troetthet. Man det ble en veldig koslig kveld med gitarspilling og prating.

Soendagen Reiste vi til Serang og tok kontakt med Maskot. Vi fikk komme til han og kona og spise. og senere inniom hans mor. Det var veldig goy a bli kjent med mennesker fra en saa forskjellig kultur. Vi pratet og spiste til sent paa kveld og hadde en virkelig hyggelig stund. Desverre ble vi litt murrete i magen av maten. Det passte kanskje derfor godt at vi satt paa buss, med do, i hele dag...

Fra i morgen har vi bestillt firedagers guidet tur rundt i sentral java, som er oya vi er paa. Her skal vi til strender, vulkaner, varme kilder m.m.

Har ikke hatt nett paa et par dager. Naa er vi paa Tioman som var vaart foerste maal i Malaysia. For aa komme hit var planen aa ta buss til Mersing og saa baat til Tioman.

Buss fra singapotre til Johor, som er den foerste myen paa malaysisk side, gikk greit. Men da vi skulle ta buss fra grensa var det ingen av oss smarte vestlige kremungdommer som hadde tenkt paa aa ta ut malaysiske penger. Vi ble reddet av en mann som faktisk batalte bussen til Johor for alle oss tre. Veldig snillt. Han og an annen vi prata med paa bussen var utrolig greie og gav oss tips om hvilke busser vi burde ta og hvile "bussmanner" vi burde kjoepe biletter av. Da vi gikk av bussen i Johor ble vi med en gang snirklet inn av mange busselskaprepresentanter og taxiselskaper som ville at vi skulle sitte paa med deres buss. Med en evig messing av "no thank you" kjempety vi oss gjennom alle bissreklamoerene og kom oss til en minibank. Mye rart kan vi si om oss, men vi gjoer ikke samme feil to ganger:P

Naar dette var gjordt og vi hadde avklart at neste buss til Mersing ikke gikk paa mange timer klarte vi til slutt aa prute oss til en Taxi dit som bare skulle ha 160 RM (ca 300 nok). Paa dette tidspungtet hadde aksels geniale hoderegning gjordt at vi trodde dette var helt genialt billig. Han hadde bommet litt og tenkte at dette var 80 nok. Men det var uansett en bra pris da:) Da vi kom til taksien var det foerste eg foelte faktisk litt doedsangst: Eldgammel bil og ingen seler i baksetet. Jeg sa til sjaafoeren: " you drive safely? Not to fast?" Han svarte: Yes, yes, not to fast, not to slow"! Dette ble en foelelsesmessig berg og dahlbane som i det ene oyeblikket sendte kjaere tanker til alle hjemme i full visshet om at deenne farten var livsfarlig, mens den i neste oyeblikk var helt i ekstase over hvor vakkert alt er og hvor utrolig skjarmerende enkelt alt var her. Vi stoppet og gikk paa do paa en gaard der hoenene bodde i rennesteinen, og doen var et hull i bakken. Taxishofoeren stoppet ogsaa ved noen boder der vi fikk smake paa en frukt som bare vokste her i Malaysia (har selvfoelgeli glemt hva den het) den smakte som en blanding mellom vanilje saus og ost, god men uvanlig for vaare ganer. De lokale som solgte fden var veldig hyggelige og pratsomme. Videre paa veien suste vi ogsaa forbi aper, over allt. Naar vi kom til Mersing (levende!) Stroppet taxisjofoeren ved stedet der man bestiller biletter til tioman-baten. Der fikk vi bestillt paa dagen men baaten gikk ikke foer dagen etter saa vi fant et sted aa aavernatte i Mersing.  Taxi sjaafoeren hadde sagt til Marianne at han haapet han ikke kjoerte for fort og at folk her kjoerte som griser. Kanskje var det bra vi ikke tok bussen likevel. Han virket ogsaa som han var bekymret for at vi ikke skulle finne et sted aa saave, men vi forsikret han om at vi hadde det saa han kjhoerte. Fantastisk mann.

Etter en overnatting i Mersing, klarte vi akkurat aa naa registrering til baaten. Naar vi skulle spise frokost der aksel for foerste gang viste tegn til temperamang og egen vilje. Jeg og marianne virret fra bord til bord og klarte ikke bestemme oss for hvor vi skulle spise, da bryter han ut: kan vi ikke bare sitte et sted da?? Gratulerer aksel, hehe.

Baaten over gikk fint.

Tioman er et Paradis paa jord, det er definitivt det vakreste stedet vi noen gang har sett!! Alle sier om og om igjen: jeg trodde ikke slike steder fantes! Hvite lange strender, vaar er ferskenfarget. Vi bor helt nede ved stranda. vi har naa vert her tre dager. I gaar var vi paa snorkletur og sa mange koraller, fisker i forskjellige farger og ufattelige strender; marianne og aksel saa ogsaa hai. 

For aa komme til den delen av oya som internett er maa vi ga ca 20 min paa en jungelsti. Foerste gang vi skulle det traakket vi nesten paa en varan, og alle skvatt. Alle syntes nok jungelen med alle sine mulige farer var litt skummelt for vaart foerste forsoek paa aa entre den sluttet rett etter varanen(eller ca halveis). Dagen etter altsaa dag 2 paa tioman ble vi imidlertid toffere i trynet. Da vandret vi paa jungelstier hele dagen. Foerst skulle vi til en strand som heter Monkey Bay. BVi kom aldri dit, men traff paa en annen forlatt strand, som var veldig vakker. Paa tilbakeveien moette vi mange aper. Etter saa ling vandring begynnte vi aa bli saa trygge paa vaare egne jungelkunskaper at siri ble fornermet naar hun ikke fikk gaa fremst og Marianne kunne gaa bakerst uten frykt for aa bli spist:)

Senere denne dagen gikk vi ny jungeltur, moett ny varan spiste hamburger offisiellt biff (kanskje katt??).

Allt i allt er Tioman aa anbefale. Ufattelig vakkert. Vi er ogsaa enige om at temperamentet her nede lett kan adopteres. Her er det paa en maate ingen stress. Baaten gaar nar den er full aa dersom noe er stengt kan det allikevel alltid fikses. Livet gaar paa en maate i en bahgelig flyt.

I morgen gaar turen til Kuala lumpur, som er hovedstaden i Malaysia.

"until then"

I dag har vi vert rundt og sett mange steder i Singapore. Spesiellt Chinatown er et fantastisk kulturfyllt omraade der fremmede lukter slaar mot deg. Mange varer til billige priser kan faas her. Aksel har for eksempel kjoept seg et nytt kamera i dag for mye mindre ann han hadde maattet betale for det samme hjemme.

Vi gikk ogsaa innom et fiske og matmarked i dag. Det var enormt og fiskelukta slo mot oss. Her stod selgere og sloeyet fisken. Man kunne finne store og smafisk av alle mulige typer man ikke visste fantes, med og uten involler. Ikke bare var det fisk her, det var ogsaa blekksprut, reker krabbe og aal. Det mest ioyenfallende for oss var de levende, kjempestore froskene som var lagret i bur sog som  stod i "ko" til kjoledisken. Vi gikk forbi en mann som stod og smelte frosker i hjornet paa en kasse slik at de dode. Omtrent slik vi gjor med fisk. Siden frosker har fire bein fikk nok marianne her litt storre medfolelse for disse. Det var saa vidt hun ikke gikk bort og forlangte at froskedreperen skulle slippe frosken FRI, men saa slo impulskontrollen seg paa i siste oyeblikk og hun hevnet seg dermed med forsoke aa ta bilde av mannen. Dette ble ikke godkjent av han saa det ble nok ingen bilde og heller ingen froskeredding. Ogsaa levende skillpadder stor paa tur til aa bli mat. Disse fikk vi heldigviss ikke se hvordan gikk til:P

Vi har ogsaa vert en tur i Little India. Her var det nesten bare indere og vi smakte paa kruttsterk indisk mat. Den svei i ganen i flere kvartaler etterpaa:) Men den var veldig god:) Ellers har jeg og Marianne faatt dilla paa kinamat, noe som jo er helt perfekt siden de jo har litt av denslags her i Asia:P

Vi Var ogsaa paa nattesafari i Regnskogen i utkanten av Singapore. Her hadde de dyr fra alle tropiske steder i verden (i alle fall nesten) sa vi fikk se bjorner, elefanter, tigre og leoparder. Det var ogsaa en veldis spasiell stemning aa vaere i den fuktige bekmoerke jungellen og hoere alle lydene. Det var nesten som det ikke var litt skummelt.

I morgen drar vi mot Tiaman i Malaysia. Her skal det vaere mange fine strender og snorklemuligheter saa det skal bli midt i blinken etter to dager i storbyen:)

Vi har selvfoelgelig tatt mange bilder. Haaper aa etterhvert faa tid til aa legge noen av de ut her:)

Siri

Naa er vi kommet til singapore etter et halvt doegns reising. Til tross for at vi hoerte at det var varmt var den trykkende fuktige varmen ikke likt noe vi har opplevd foer. klaerne var vaate etter noen faa minutter. I gaar da vi kom gikk vi og kikket litt rundt og for innom et sted aa spiste etter en stund. her Fannt jeg og marianne at tiden var kommet for turens foerste meget unyttige strid. Marianne mener man skal smake paa all mat , gud forby art man gaar glipp av en smaksopplevelse, Siri er livredd for diare og all annen styggskap man kan faa av slik fremmed mat.. Ja, det var i saafall den korte versjonen av diskusjonsmomentene. Dette kan jo bli spennende i dag sisden vi er invitert paa suppe av noen fra singapore som vi moette i gaar:) Hven toer aa smake paa den, hehe. Siri tenker kanskje at hun foeler seg tvungen til det da annet kan bli oppfattet som uhoeflig. Man faar se hva som skjer (fortst foelger). Vi Har ogsaa rtenkt oss avgaarde paa zoo i dag, det blir sikkert bra.

So long

22. of June We are leaving noway to discover Singapore Malaysia and Indonesia. We will then try to keep friends and family updated of our adventures here.